FILOSOFI

KARATE-DO

HVA ER KARATE-DO

Karate er en gammel stridskunst fra Okinawa i Japan som bygger på teknikker (slag, spark, blokkeringer) og etiske verdinormer. Alle kan trene karate, barn i 8-års alder til godt voksne i 50-60 årene vil kunne dra nytte av karatetrening.

Innen selvforsvar må karate sies å være bortimot det optimale av hva som kan tilbys. Gjennom trening lærer man mye om seg selv og andre, får en positiv og fredfull innstilling som igjen gir økt livskvalitet. Utøverne utfører grunnteknikker, kamp og mønster-teknikker (kata) og har regelmessig mulighet til å vise sine ferdigheter ved å gradere seg opp til en høyere beltefarge eller ved regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser.

Å fastsette en vinner eller taper er ikke det primære målet i karate. Som kampkunst brukes karate til utvikling av ens karakter gjennom hard trening, slik at eleven kan overvinne enhver hindring – det være seg enten fysiske overgrep eller konfrontasjoner med sitt eget ego. Karate er en kunstform hvor en lærer å forsvare seg selv uten bruk av våpen. Gjennom systematisk trening lærer man å bruke alle kroppsdeler som våpen i en krisesituasjon.

HISTORIE

Fordelene for de som trener karate-do, har vært kjent i mange hundre år. Selv om karate alltid har vært lovprist, har teknikken i karate-do stort sett blitt hemmeligholdt. Tidligere karatemestre betraktet denne kampform som en overførsel av store krefter til de som fikk lov til å lære de store hemmelighetene. De ville ikke skrive ned deres store viten om kampteknikker – dette i tilfelle de skulle komme i hendene på de kriminelle bandene som den gang herjet i Kina.

Den tradisjonelle og generelt aksepterte teorien om karate-do’s innførsel i Kina er denne: En indisk munk (kalt Daruma) reiste gjennom India til Kina på pilgrimreise. Han møtte mange vanskeligheter på sin reise. Han krysset Himalayafjellene, og til sammen tilbakela han flere tusen mil alene. På grunn av hans fysiske og psykiske styrke lyktes det ham å komme gjennom det bandittherjede landet, inntil han nådde Hu-Nan provinsen i det nordlige Kina. Her grunnla han Shaolin klosteret. Etter en tid oppdaget han at mange av munkene var meget svake, både fysisk og psykisk. Ved å studere dyrenes kamp og de allerede eksisterende kampformer, ble Shaolin munkene snart de mest fryktede kamputøverne i Kina.

For å sikre seg fortsettelsen av sitt kampsystem, utviklet nå Daruma et undervisningsprogram, hvor han delte opp hver kata i kortere sekvenser, som ble utført av elevene alene. Det er disse kataene som danner grunnlaget for tradisjonell karate-do slik den er blitt praktisert av de store mestrene opp gjennom tidene. De gamle kampformene nådde et av deres viktigste utviklingstrinn på Okinawa, hvor den japanske Shogun og lensherrene fra det sørlige Japan hadde lagt ned forbud mot å eie våpen.

Mange lokale teknikker ble utviklet og blandet med Shao lin metoder. Med en mengde trening av kata samt herding av kroppen, ble beboerne på Okinawa fantastiske kamputøvere, selv mot motstandere som benyttet seg av våpen. Kata var av enorm betydning for innlæringen av disse teknikkene. Eleven kunne alltid trene kata alene og kjempe mot tenkte motstandere, slik at han ikke var avhengig av andre elever. Beboerne på Okinawa ga deres kampform navnet Kinesisk hånd, dette på grunn av opprinnelseslandet. Det var èn mann, som karate-do skylder sin enorme utvikling i moderne tid, og som forandret navnet til Tom Hånd (karate) mesteren Gichin Funakoshi…

MORALEN I KARATE

Den delen av karate som er den vanskeligste å undervise i er de moralske aspektene. Noen elever er kun interesserte i raske resultater og imponerende kampteknikker, men de tenker lite på moralen og etikken som er grunnlaget for disse teknikkene. Derfor reises stadig spørsmålet: “Dersom vi er klar over menneskets voldsomme natur og kombinerer dette med karate, blir vi ikke da mer voldelige? Underviser vi ikke i en kampteknikk som setter oss i stand til å skade eller drepe andre mennesker?”

De store mestrene fra Okinawa svarer slik: “Vi er fullt klar over voldsomheten som eksisterer i mennesket, og at karate inneholder teknikker som kan skade/drepe andre mennesker uten bruk av våpen. Men det er vevd inn en moral i karate som kontrollerer volden og bruken av teknikkene. Dersom det blir absolutt nødvendig, for eksempel i en livstruende situasjon, bærer vi så store krefter inne i oss – slik at vi vil kunne klare oss selv uten våpen. “Så hvordan klarer man å undervise i kampteknikker og samtidig få elevene til å forstå moralen i karate?

Svaret finner man i kata – hjertet i karate-do. Kata er ment til å trene sinnet og ikke nødvendigvis bare selvforsvarsteknikker. Kata bringer tankene i kontakt med virkeligheten. I den tradisjonelle betydningen er kata et religiøst ritual. Kunsten er ikke muligheten til fullkommenhet – som kan utvikles ved fysisk trening – men muligheten til å nå et åndelig mål ved gjentatte repetisjoner av kata. Utøveren kjemper mot seg selv og vinner til slutt over de hindringer eller vanskeligheter som måtte komme.

Grunnlaget for alle kata ligger i ordtaket: “Karate ni sente nashi” som fritt oversatt betyr “I karate begynner man aldri med en offensiv teknikk”. Alle kata begynner med forsvarsteknikker. Det finnes også et ordtak som sier: “All karate begynner og slutter med høflighet/underdanighet”. Kata lærer oss at en ekte karateutøver aldri slår først, og ALDRI slår i sinne.

Følgende historie illustrer på en fin måte moralen i karate:

Under okkupasjonen av Okinawa var det en gang en samurai som hadde lånt en fisker en del penger under forutsetning av at han fikk dem tilbake etter et år. Da året var gått og samuraien kom for å kreve tilbake pengene sine, flyktet fiskeren opp i fjellene. Han hadde hatt et dårlig år og var ikke i stand til å betale tilbake pengene han skyldte. Samuraien lette etter fiskeren i lang tid og fant ham til slutt på en klippe ute ved sjøen. I sinne dro han sverdet mot den forsvarsløse fiskeren og sa: “Jeg lånte deg penger da du trengte dem. Er dette din måte å betale tilbake på?” Han skulle akkurat til å drepe den stakkars mannen da fiskeren sa: “Før du dreper meg er det en ting jeg vil si deg. Jeg har lært meg å trene karate, og noe av det første jeg lærte var: Når hånden beveger seg må sinnet holdes rolig, og når sinnet er i opprør må hånden holdes rolig.” Samuraien ble så overrasket over å høre dette fra en vanlig fisker, at han senket sverdet og sa: “Vel, du har rett. Men husk at når jeg kommer tilbake om et år er det best for deg at du har pengene klar.”

Det var natt da samuraien kom hjem, og han skulle akkurat til å melde sin ankomst da han så en lysstripe gjennom soveromsdøren. Da han kikket inn gjennom døren så han sin kone og omrisset av en samurai som lå ved hennes side. Han eksploderte av sinne og skulle akkurat til å hugge med sverdet da fiskerens ord kom til ham: “Når hånden beveger seg må sinnet holdes rolig, og når sinnet er i opprør må hånden holdes rolig.” Han gikk tilbake til gangen og sa med rolig stemme: “Jeg er hjemme igjen.” Konen hans stod opp, åpnet døren og kom ut sammen med hans mor! Moren hadde tatt på seg hans klær for å skremme bort inntrengere i hans fravær.

Året gikk fort og dagene for innkrevingen kom. Nok en gang tok samuraien fatt på den lange reisen til fiskeren. Da samuraien kom til fiskerens hus, kom fiskeren løpende ut og sa: “Jeg har hatt et godt år. Her er det jeg skylder deg. Og renter i tillegg.” “Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket deg,” sa samuraien til fiskeren. “Behold pengene. Du skylder meg ingenting. Det er jeg som skylder deg.”

NAKAHARA-TALE

Dette er et utdrag av JKA-President Nobuyuki Nakahara sin tale til utøvere som praktiserer JKA karate.

”Som du vel er kjent med, er der tre formål for å praktisere tradisjonell karate.

Det første formålet er å like karate som mosjon.

Det andre formålet er å vinne en karatekamp som en sport.
Tre poeng kan nevnes her:

1. Hvordan konsentrere seg om de karateteknikker som gjør deg i stand til å vinne.
2. Karate er i stadig framgang og reglene tilpasser seg denne utviklingen av JKA karate. Derfor må utøverne til enhver tid være i stand til å tilpasse seg ved å finne ut nye og forskjellige teknikker og framgangsmåter for å vinne.
3. En karateutøvers karriere vil fort bli kort på grunn av mangel på grunnleggende trening som forklart under:

For JKA, er det endelige målet i tradisjonell “Budo” karate ikke å delta i og vinne de olympiske leker i den nærmeste fremtid, men å utvikle seg og erverve dyktighet i å slå ned motstanderen med et slag eller spark.
For å oppnå dette ultimate mål, er det lagt vekt på i den grunnleggende trening tre vesentlige og uatskillige deler, akkurat som i et triangel av KISO, KATA, og KUMITE. Å vinne en kamp er ikke det viktigste, for vi ønsker å anstrenge oss for å øke vår psykiske og moralske styrke og disiplin gjennom trening i tradisjonell “Budo” Karate.
Og ved hard og gjentatt trening gjennom livet, vil man lære tålmodighet, utholdenhet, medfølelse, sympati, aktelse og integritet.

Det tredje formålet er å praktisere karate som kampsport eller “Budo”.
Selv om Shotokan Karate opprinnelig kom fra Okinawa til Japan med Stormester Gichin Funakoshi, har JKA gjort store anstrengelser for å basere karate på den lange tradisjonen av Japansk “Bushido” eller “Way of Samurai”. Dette er nøyaktig hva JKA ‘s Karate står for.

JKA sine regler for en kamp er meget enkle og allikevel naturlige. I KUMITE, pålegger JKA bare et minimum av nødvendige restriksjoner for sikkerhetetens skyld. Vi bærer ikke noen beskyttende hjelmer eller slikt. Det er ikke poengsummer og vektklasser som i boksing. Det som gjelder, enten man er høy eller kort, stor eller liten, kraftig eller lett, er at man må levere presise, effektive og bestemte slag med ens knyttneve eller fot til vitale deler av motstanderens kropp. I KATA, verdsetter JKA at slike effektive, avgjørende og farlige slag blir utført i hver KATA kamp!

I 1959 laget JKA og satte i verk disse enkle og naturlige regler for kamp i både KUMITE og KATA for første gang.
Siden den gang har det ikke vært forandringer i reglene i det hele tatt, fordi JKA’s regler er ukompliserte og naturlige: vinn eller tap med det første farlige slag.

JKA ble grunnlagt rett etter 2. verdenskrig i 1949 av Stormester Gichin Funakoshi. Han grunnla også Shotokanskolen i Karate, der han var hovedinstruktør. I 1957 ble JKA godkjent av det japanske utdanningsdepartement som den eneste landsdekkende karateorganisasjon med lovlig eksistens.
JKA er ikke bare den eneste Shotokanskolen i karate i verden, men JKA er også ansvarlig for å fremme offentlig interesser, spesielt innenfor utdannelse av barn og ungdom.

JKA er den største og den mest anerkjente organisasjonen i karate i hele verden. JKA blir også ofte sammenlignet med det verdenskjente JUDO- senteret “KODOKAN”.
Hovedkvarteret til JKA er en fire-etasjes bygning i sentrum av Tokyo. Den har en total grunnflate på 1500 m2.

DOJOen i 2. og 3. etasje er åpen for alle kvalifiserte JKA medlemmer. Ved JKA sitt hovedkvarter arbeider der 18 heltidsbetalte instruktører og 3 rekrutter under ledelse av Sensei Motokuni Sugiura.

Det er JKA som bevarer og vokter Karatens høyeste tradisjoner.”

Nobuyuki Nakahara
President of Japan Karate Association